 var den mest omfattende militære konflikt i verdenshistorien, og involverte en stor del av verdens land, ble utkjempet samtidig i flere verdensdeler og kostet rundt 55,5 millioner liv. Den asiatiske delen av krigen begynte med forsøk på å underlegge seg deler av Kina i [[1931]], den europeiske brøt ut i [[1939]], da det kom til fiendtligheter mellom [[Tyskland]] og [[Polen]]. Krigen ble utkjempet av to grupperinger: [[Aksemaktene]], som bestod av [[Tyskland]], [[Italia]], og deres allierte, og de [[allierte (annen verdenskrig)|allierte]], [[Storbritannia]], [], [[Sovjetunionen]] og [[Kina]].

Etter det tyske angrepet på [[Polen]] 1. september 1939 erklærte [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] [[Tyskland]] krig. Polen ble besatt, men de to allierte i vest angrep ikke Tyskland høsten 1939. Dette førte til en stillstand på fronten mellom Tyskland og Frankrike vinteren 1939/40, dette er ofte kalt den stille krigen. I denne stillstandsperioden vurderte både Tyskland og Frankrike/Storbritannia operasjoner i [[Skandinavia]]. Begge sidene så på aksjoner i det nøytrale [[Norge]] som interessante. De allierte ønsket å besette [[Narvik]] for å forhindre transport av jernmalm fra [[Kiruna]] via Narvik til Tyskland, en slik operasjon ville også sansynligvis lede noe av tyskernes krefter bort fra Vestfronten mellom Tyskland og Frankrike. Tyskerne hadde også [[Norge]] i søkelyset; landet var interessant for u-båt baser og en okkupasjon av Norge ville sikre tilførselen av jernmalm som [[Tyskland]] hadde mangel på.

== Operasjon Weserübung ==
:''Se også utdypende artikel: [[Operasjon Weserübung]]''

9. april iverksatte tyskerne den dristige operasjon  Weserübung. Operasjonen tok sikte på å okkupere Danmark og Norge i løpet av noe dager. Operasjonen gikk etter planen i Danmark, men ikke helt etter skjema i Norge. Problemene i Norge var grunnet i at krysseren [[DKM Blücher|Blücher]] ble senket i Oslofjorden, senkningen gjorde at kong Haakon og regjeringen fikk tid å flykte fra Oslo og dermed organisere den fortsatte kampen mot tyskerne. Selv om tyskerne hadde delvise problemer 9. april gikk angrepet stort sett etter planen, og alle hovedmålene ble besatt (Narvik, Oslo, Trondheim, Bergen, Sola-lufthavn og Fornebu-lufthavn).

De allierte endret sine planer om å besette [[Narvik]] til å bli en operasjon med sikte på å hjelpe [[Norge]] mot tyskerne. De allierte styrkene ble satt inn i [[Narvik]], [[Namsos]] og [[Molde]], men forsterkningene var stort sett til liten nytte og de allierte styrkene ble i det store drevet på defensiven. Unntaket er [[slaget om Narvik]], her led tyskerne sitt første nederlag i [[andre verdenskrig]], dette skjedde mot en kombinert alliert styrke bestående av nordmenn, polakker, franskmenn og briter.

Kongen og regjeringen måtte flykte fra [[Tromsø]] og [[Norge]] 6. juni 1940 da hadde de allierte gjort det klart at de kom til å evakuere sine styrker fra Norge, dette fordi [[Tyskland]] var i ferd med å vinne slaget om [[Frankrike]].

== Angrepet på Frankrike ==
10. mai innledet Tyskland felttoget mot Frankrike via [[Nederland]] og [[Belgia]], takket være en overlegen taktikk og strategi - den såkalte [[Blitzkrieg]] - lyktes det tyskerne å bryte gjennom det allierte forsvaret hurtig og effektivt, på tross av egen tallmessig underlegenhet både i tropper og antall panservogner. De allierte styrkene ble drevet bakover uten noen særlig organisert motstand. Kampene endte med at Strobritannia evakuerte sine styrker fra [[Dunkirk]], [[Frankrike]] 4. juni 1940. Italia valgte å alliere seg med Tyskland den 10. juni 1940 som en følge av Tysklands enorme framgang på slagmarken. Frankrike kapitulete 17. juni 1940.

== Slaget om Storbritannia ==
:''Se også utdypende artikel: [[Slaget om Storbritannia]]''
Etter at [[Frankrike]] var beseiret var det bare [[Storbritannia]] igjen av [[Tyskland]]s fiender. Dessuten hadde den britiske hæren mistet mesteparten av det tyngre utstyret sitt i Frankrike etter [[evakueringen fra Dunkirk]]. Tyskerne begynte å planlegge operasjon Sjøløve - en kombinert amfibie- og falskjermlandgang i Sørøst-England, men planene ble skrinlagt blant annet fordi Tyskland manglet tilstrekkelig antall båter etter at mange hadde blitt senket under kampene om Norge. Tyskland velger isteden å bombe Storbritannia til overgivelse. Slaget om Storbrittania utspilte seg derfor i luften mellom tyske bombefly og engelske [[spitfire]]s. I denne sammenhengen talte den nye engelske statsministeren at han ikke hadde annet å tilby befolkningen enn å kjempe og ofre:"blod, svette og tårer". Engelskmennene overgav seg ikke og tyskerne gikk etterhvert bort fra tanken om å angripe England.     

== Operasjon Barbarossa ==
:''Se også utdypende artikel: [[Operasjon Barbarossa]]''

[[22. juni]] [[1941]] brøt Tyskland ikke-angrepspakten fra 1939. Tyskland angrep Sovjetunionen over en front som strak seg fra Kirkenes i nord til dagens Ukraina i sør. Tyskerne hadde i begynnelsen enorme framganger og til jul 1941 sto tyskerne i [[Moskva]]s forsteder. Men i julenhelgen 1941 hadde Sovjetunionen et desperat motangrep som fikk tyskerne til å stoppe opp framrykningene.

== Østfronten og Stalingrad ==
Sommeren 1942 startet Tyskland en ny offansiv på øst-fronten. Denne gangen på det midtre og sydlige frontavsnitt. På ny hadde tyskerne enorme framrykninger, på ny trakk russerne seg bakover og på ny fikk tyskerne store problemer med logistik og forsyninger. Høsten og vinteren 1942 hadde fronten stoppet og kampene ble intensivert om byen Stalingrad. Desperat russisk forsvar gjorde at russerne klarte å holde byen høsten 1942. Like etter jul 1942 gjorde Sovjetunionen et enormt motangrep langs frontavsnittet rundt Stalingrad. Hitler nektet armeen i Stalingrad å trekke seg tilbake samtidig som resten av fronten gjorde tilbaketrekninger. Resultatet ble at de tyske hærstyrkene ble omringet inne i Stalingrad. Etter motangrepet var det tyskerne som kjempet desperate kamper om å holde ut i Stalingrad i på vente av en tysk hjelpeaksjon i form av et motangrep på fronten. Et forsøk på tysk motangrep ble igangsatt, men mislyktes. Dette medførte at de tyske styrkene i Stalingrad på over 300.000 mann måtte overgi seg den 2. februar 1943. Fra da av var tyskerne på en stadig retrett som endte med kampene om  i april og mai dagene 1945. Av de tyske troppene som overgav seg ved Stalingrad omkom omlag 95% i sovjetisk fangenskap.

== Stillehavskrigen ==
Stillehavskrigen var den delen av 2. verdenskrig som ble utkjempet i [[Stillehavet]]. Om morgenen [[7. desember]] [[1941]] foretok Janpan et [[Angrepet på |overraskelsesangrep]] på [[United States Navy|den amerikanske marinen]] på [[Pearl Harbor]], [[Hawaii]]. Angrepet medførte at USA ble i krig med . Imidlertid erklærer også [[Hitler]] overraskende USA krig, dermed ble USA direkte innvolvert både i [[Stillehavet]] og i Europa. USA og Storbritannia ble enige om å prioritere krigen i Europa. Selv om USA først ble direkte involvert i krigshandlingene i [[Asia]] i 1941 hadde krigen rast siden 1931 da Japan forsøkte å underlegge seg deler av Kina. Og etter krigsutbrudet i Europa i 1939 hadde utvidet krigen ved å angripe franske og britiske kolonier i Asia. 

== Vendepunktene i andre verdenskrig ==
Vendepunktene var: '''Stillehavet''' [[Midway]] 4. juni 1942, '''Afrika''' [[El Alamein]] 3. november 1942, '''Østfronten''' [[Stalingrad]] 2. februar 1943 og '''Vestfronten''' [[Normandie]] 4. Juni 1944.

== Kapitulasjonene ==
Krigen endte med Japans betingelsesløse [[kapitulasjon]]. VE-Day [[8. mai]] [[1945]], og enderlig [[2. september]] [[1945]], etter at USA hadde sluppet [[atombomber]] over de japanske byene [[Hiroshima]] og [[Nagasaki]], og utryddet hundretusner av japanske sivile.

== Skandinavia ==
De skandinaviske landene var nøytrale. [[Norge]] og [[Danmark]] ble besatt av [[Tyskland]] natt til 9. april [[1940]] og var okkupert resten av krigen; Danmark sluttet seg senere til Anti-Komintern-pakten. Tilsvarende ble [[Island]] (da i personalunion med Danmark), [[Færøyene]] og [[Grønland]] (danske kolonier) besatt av de allierte. [[Finland]] var alliert med Tyskland, finnene ønsket og vinne tilbake de områdene landet mistet etter i [[Vinterkrigen]] i 1939. I Europa var bare [[Sverige]], [[Irland]], [[Sveits]], [[Portugal]] og [[Spania]] nøytrale gjennom hele krigen.

var den mest omfattende militære konflikt i verdenshistorien, og involverte en stor del av verdens land, ble utkjempet samtidig i flere verdensdeler og kostet rundt 55,5 millioner liv. Den asiatiske delen av krigen begynte med [[Japan]]s forsøk på å underlegge seg deler av Kina i [[1931]], den europeiske brøt ut i [[1939]], da det kom til fiendtligheter mellom [[Tyskland]] og [[Polen]]. Krigen ble utkjempet av to grupperinger: [[Aksemaktene]], som bestod av [[Tyskland]], [[Italia]], [[Japan]] og deres allierte, og de [[allierte (annen verdenskrig)|allierte]], [[Storbritannia]], [[USA]], [[Sovjetunionen]] og [[Kina]].

Etter det tyske angrepet på [[Polen]] 1. september 1939 erklærte [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] [[Tyskland]] krig. Polen ble besatt, men de to allierte i vest angrep ikke Tyskland høsten 1939. Dette førte til en stillstand på fronten mellom Tyskland og Frankrike vinteren 1939/40, dette er ofte kalt den stille krigen. I denne stillstandsperioden vurderte både Tyskland og Frankrike/Storbritannia operasjoner i [[Skandinavia]]. Begge sidene så på aksjoner i det nøytrale [[Norge]] som interessante. De allierte ønsket å besette [[Narvik]] for å forhindre transport av jernmalm fra [[Kiruna]] via Narvik til Tyskland, en slik operasjon ville også sansynligvis lede noe av tyskernes krefter bort fra Vestfronten mellom Tyskland og Frankrike. Tyskerne hadde også [[Norge]] i søkelyset; landet var interessant for u-båt baser og en okkupasjon av Norge ville sikre tilførselen av jernmalm som [[Tyskland]] hadde mangel på.

== Operasjon Weserübung ==
:''Se også utdypende artikel: [[Operasjon Weserübung]]''

9. april iverksatte tyskerne den dristige operasjon  Weserübung. Operasjonen tok sikte på å okkupere Danmark og Norge i løpet av noe dager. Operasjonen gikk etter planen i Danmark, men ikke helt etter skjema i Norge. Problemene i Norge var grunnet i at krysseren [[DKM Blücher|Blücher]] ble senket i Oslofjorden, senkningen gjorde at kong Haakon og regjeringen fikk tid å flykte fra Oslo og dermed organisere den fortsatte kampen mot tyskerne. Selv om tyskerne hadde delvise problemer 9. april gikk angrepet stort sett etter planen, og alle hovedmålene ble besatt (Narvik, Oslo, Trondheim, Bergen, Sola-lufthavn og Fornebu-lufthavn).

De allierte endret sine planer om å besette [[Narvik]] til å bli en operasjon med sikte på å hjelpe [[Norge]] mot tyskerne. De allierte styrkene ble satt inn i [[Narvik]], [[Namsos]] og [[Molde]], men forsterkningene var stort sett til liten nytte og de allierte styrkene ble i det store drevet på defensiven. Unntaket er [[slaget om Narvik]], her led tyskerne sitt første nederlag i [[andre verdenskrig]], dette skjedde mot en kombinert alliert styrke bestående av nordmenn, polakker, franskmenn og briter.

Kongen og regjeringen måtte flykte fra [[Tromsø]] og [[Norge]] 6. juni 1940 da hadde de allierte gjort det klart at de kom til å evakuere sine styrker fra Norge, dette fordi [[Tyskland]] var i ferd med å vinne slaget om [[Frankrike]].

== Angrepet på Frankrike ==
10. mai innledet Tyskland felttoget mot Frankrike via [[Nederland]] og [[Belgia]], takket være en overlegen taktikk og strategi - den såkalte [[Blitzkrieg]] - lyktes det tyskerne å bryte gjennom det allierte forsvaret hurtig og effektivt, på tross av egen tallmessig underlegenhet både i tropper og antall panservogner. De allierte styrkene ble drevet bakover uten noen særlig organisert motstand. Kampene endte med at Strobritannia evakuerte sine styrker fra [[Dunkirk]], [[Frankrike]] 4. juni 1940. Italia valgte å alliere seg med Tyskland den 10. juni 1940 som en følge av Tysklands enorme framgang på slagmarken. Frankrike kapitulete 17. juni 1940.

== Slaget om Storbritannia ==
:''Se også utdypende artikel: [[Slaget om Storbritannia]]''
Etter at [[Frankrike]] var beseiret var det bare [[Storbritannia]] igjen av [[Tyskland]]s fiender. Dessuten hadde den britiske hæren mistet mesteparten av det tyngre utstyret sitt i Frankrike etter [[evakueringen fra Dunkirk]]. Tyskerne begynte å planlegge operasjon Sjøløve - en kombinert amfibie- og falskjermlandgang i Sørøst-England, men planene ble skrinlagt blant annet fordi Tyskland manglet tilstrekkelig antall båter etter at mange hadde blitt senket under kampene om Norge. Tyskland velger isteden å bombe Storbritannia til overgivelse. Slaget om Storbrittania utspilte seg derfor i luften mellom tyske bombefly og engelske [[spitfire]]s. I denne sammenhengen talte den nye engelske statsministeren [[Winston Churchill]] at han ikke hadde annet å tilby befolkningen enn å kjempe og ofre:"blod, svette og tårer". Engelskmennene overgav seg ikke og tyskerne gikk etterhvert bort fra tanken om å angripe England.     

== Operasjon Barbarossa ==
:''Se også utdypende artikel: [[Operasjon Barbarossa]]''

[[22. juni]] [[1941]] brøt Tyskland ikke-angrepspakten fra 1939. Tyskland angrep Sovjetunionen over en front som strak seg fra Kirkenes i nord til dagens Ukraina i sør. Tyskerne hadde i begynnelsen enorme framganger og til jul 1941 sto tyskerne i [[Moskva]]s forsteder. Men i julenhelgen 1941 hadde Sovjetunionen et desperat motangrep som fikk tyskerne til å stoppe opp framrykningene.

== Østfronten og Stalingrad ==
Sommeren 1942 startet Tyskland en ny offansiv på øst-fronten. Denne gangen på det midtre og sydlige frontavsnitt. På ny hadde tyskerne enorme framrykninger, på ny trakk russerne seg bakover og på ny fikk tyskerne store problemer med logistik og forsyninger. Høsten og vinteren 1942 hadde fronten stoppet og kampene ble intensivert om byen Stalingrad. Desperat russisk forsvar gjorde at russerne klarte å holde byen høsten 1942. Like etter jul 1942 gjorde Sovjetunionen et enormt motangrep langs frontavsnittet rundt Stalingrad. Hitler nektet armeen i Stalingrad å trekke seg tilbake samtidig som resten av fronten gjorde tilbaketrekninger. Resultatet ble at de tyske hærstyrkene ble omringet inne i Stalingrad. Etter motangrepet var det tyskerne som kjempet desperate kamper om å holde ut i Stalingrad i på vente av en tysk hjelpeaksjon i form av et motangrep på fronten. Et forsøk på tysk motangrep ble igangsatt, men mislyktes. Dette medførte at de tyske styrkene i Stalingrad på over 300.000 mann måtte overgi seg den 2. februar 1943. Fra da av var tyskerne på en stadig retrett som endte med kampene om  i april og mai dagene 1945. Av de tyske troppene som overgav seg ved Stalingrad omkom omlag 95% i sovjetisk fangenskap.

== Stillehavskrigen ==
Stillehavskrigen var den delen av 2. verdenskrig som ble utkjempet i [[Stillehavet]]. Om morgenen [[7. desember]] [[1941]] foretok Janpan et [[Angrepet på Pearl Harbor|overraskelsesangrep]] på [[United States Navy|den amerikanske marinen]] på [[Pearl Harbor]], [[Hawaii]]. Angrepet medførte at USA ble i krig med Japan. Imidlertid erklærer også [[Hitler]] overraskende USA krig, dermed ble USA direkte innvolvert både i [[Stillehavet]] og i Europa. USA og Storbritannia ble enige om å prioritere krigen i Europa. Selv om USA først ble direkte involvert i krigshandlingene i [[Asia]] i 1941 hadde krigen rast siden 1931 da Japan forsøkte å underlegge seg deler av Kina. Og etter krigsutbrudet i Europa i 1939 hadde [[Japan]] utvidet krigen ved å angripe franske og britiske kolonier i Asia. 

== Vendepunktene i andre verdenskrig ==
Vendepunktene var: '''Stillehavet''' [[Midway]] 4. juni 1942, '''Afrika''' [[El Alamein]] 3. november 1942, '''Østfronten''' [[Stalingrad]] 2. februar 1943 og '''Vestfronten''' [[Normandie]] 4. Juni 1944.

== Kapitulasjonene ==
Krigen endte med Japans betingelsesløse [[kapitulasjon]]. VE-Day (Victory day Europe) [[8. mai]] [[1945]], og enderlig [[2. september]] [[1945]], etter at USA hadde sluppet [[atombomber]] over de japanske byene [[Hiroshima]] og [[Nagasaki]], og utryddet hundretusner av japanske sivile.

== Skandinavia ==
De skandinaviske landene var nøytrale. [[Norge]] og [[Danmark]] ble besatt av [[Tyskland]] natt til 9. april [[1940]] og var okkupert resten av krigen; Danmark sluttet seg senere til Anti-Komintern-pakten. Tilsvarende ble [[Island]] (da i personalunion med Danmark), [[Færøyene]] og [[Grønland]] (danske kolonier) besatt av de allierte. [[Finland]] var alliert med Tyskland, finnene ønsket og vinne tilbake de områdene landet mistet etter i [[Vinterkrigen]] i 1939. I Europa var bare [[Sverige]], [[Irland]], [[Sveits]], [[Portugal]] og [[Spania]] nøytrale gjennom hele krigen.

== Tysk historie ==

Som nasjonalstat oppstår Tyskland først ved utropelsen av det tyske keiserrike 18. januar [[1871]] i slottet [[Versailles]], hvor den preussiske armé har sitt hovedkvarter etter at Frankrike tapte den fransk-preussiske krig. Dette var i stor grad resultatet av [[Otto von Bismarck]]s bestrebelser. Begrepet Tyskland brukes imidlertid allerede siden middelalderen om det [[tysk-romerske rike]], grunnlagt ved traktaten i Verdun i [[843]], hvor [[Karl den Store]]s rike ble delt. Det tysk-romerske rike var imidlerlertid en nokså løs føderasjon av en rekke så godt som suverene konge- og fystendømmer, og er av noen blitt sammenlignet med [[EU]]. Landets kompliserte historie behandles i artikkelen [[Tysklands historie]] og under de følgende hovedepokene:

== Politikk ==
''Utdypende artikkel: [[Tysklands politikk]]''

Valg til parlamentet, [[Bundestag]], med sete i , finner sted hvert fjerde år. Partiene Christlich Demokratische Union/Christlich Soziale Union (CDU/CSU) og Freie Demokratische Partei (FDP) regjerte i en årrekke frem til 1998, da Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og Bündnis 90/Die Grünen vant de føderale valgene og dannet regjering. [[Gerhard Schröder]] etterfulgte da [[Helmut Kohl]] som kansler. I 2002 tapte den konservative unionens kanslerkandidat [[Edmund Stoiber]] på målstreken for Schröder.

Landets statsoverhode er forbundspresidenten, som velges ved indirekte valg for en periode på 5 år. Den tyske presidentens rolle er av ikke-politisk og seremoniell art, mens Forbundskansleren, innehar den sentrale posisjonen. Presidenten har makt til å oppløse riksdagen før utløpet av valgperioden. For å felle en Tysk regjering kreves det "konstruktiv mistillit". Det vil si at en ny kandidat må foreslås før regjeringen kan gå av. [[Richard von Weizsäcker]] ble valgt i 1984 og gjenvalgt i 1989. Han ble etterfulgt av [[Roman Herzog]]. Den nåværende konservative presidenten [[Horst Köhler]] ble valgt i mai 2004 og tiltr&aring;dte 1. juli samme &aring;r. Han etterfulgte sosialdemokraten [[Johannes Rau]]. Köhlers valgseier er tolket som et tegn på at sjansene for at [[Angela Merkel]] kan bli landets neste kansler etter valget i 2006 er styrket.

== Delstater ==
''Utdypende artikkel: [[Tysklands delstater]]''

Forbundsrepublikken Tyskland består av 16 Bundesländer eller [[delstat]]er:

''Utdypende artikkel: [[Tysklands geografi]]''

Forbundsrepublikken Tyskland dekker et areal på . Fra den danske grensen i nord og til grensen mot [[Østerrike]] og [[Sveits]] i syd er avstanden godt 850 km, og fra den østlige til den vestlige grensen 600 km.
Nord-Tyskland er relativt flatt, Midt- og Syd-Tyskland er mer kupert med fjell opp til 1 500 meters høyde, og helt mot syd ligger [[Alpene]] med [[Zugspitze]] som høyeste punkt med 2 962 meter.

[[Klima]]et er temperert med et utpreget kystklima i Nord-Tyskland. Hamburg har en middeltemperatur i den kaldeste måneden på 0,4 °C og i den varmeste på 16,6 °C. De tilsvarende temperaturer i München er henholdsvis -1,7 °C og 17,3 °C. Den gjennomsnittlige nedbørsmengden per år i Hamburg er 744 mm og i München 948 mm.

== Demografi ==
''Utdypende artikkel: [[Tysklands demografi]]''

Tyskland har en befolkning på 83 251 851 innbyggere. Befolkningen er sammensatt av flere folkeslag, hvorav de fleste har sin opprinnelse i de gamle germanske stammer. Friserne er i nordvest, nedersakserne sydvest for Elben og frankerne, alemannerne og bayerne i sydlige deler av Tyskland. Mange er også av bl.a. slavisk, særlig polsk, opprinnelse, og det finnes et signifikant italiensk og ungarsk innslag. I [[1990]] bodde godt 62 millioner i de 11 gamle delstater i den vestlige del av Tyskland, godt 18 milllioner i de 5 nye i den del som tidligere utgjorde DDR. Der er dog betydelige regionale forskjeller i befolkningstettheten. Større befolkningskonsentrasjoner finnes i Nordrhein-Westfalen, Rhein-Main området omkring [[Frankfurt]], i den nordlige del av Baden-Württemberg og i Sachsen.

Det offisielle språket er [[Tysk språk|tysk]]. Minoritetsspråk som nedertysk (plattysk), frisisk, dansk og sorbisk er offisielt anerkjent, men ikke sidestilt med det nasjonale språket.

Før annen verdenskrig var ca. to tredjedeler av den tyske befolkningen protestanter og den siste tredjedelen katolikker. I dag tilhører ca. to tredjedeler av den tyske befolkningen offisielt en kristen kirke, tilnærmet jevnt fordelt mellom protestanter og katolikker (med et lite flertall for førstnevnte). Protestanter dominerer i nord, mens katolikkene har sitt tyngdepunkt i de sydlige statene. Tyskland har også i underkant av 200 000 jøder, og hovedstaden  har den raskest voksende jødiske befolkningen på verdensbasis. Flere jøder immigrerer for tiden til Tyskland enn til Israel. Det bor også ca. 3 millioner muslimer i Tyskland, hovedsaklig av tyrkisk opprinnelse.

== Økonomi ==

Tyskland utgjør sammen med og de tre største [[industriland]] i verden. Den sosiale markedsøkonomi er grunnlaget for den økonomiske politikken. Tysklands økonomi er større en Frankrikes og Storbritannias til sammen, og Tysklands økonomiske makt gjør et flertall av de østeuropeiske landene fullstendig avhengig av tysk velvilje. Tyskland er den viktigste handelspartneren for de fleste europeiske land, herunder Norge.

Blant de mest fremtredende industrigrenene er elektroteknisk industri, våpenindustri, automobilindustri, maskinindustri og kjemisk industri. Bokindustrien er den største i verden.

== Kultur ==

Se også [[liste over tyske kulturpersonligheter]], [[liste over tyske universiteter]], [[liste over tyske herskere]]

[[]] kalles ofte Europas kulturhovedstad. Ved siden av prestisjetunge tradisjonsrike institusjoner som [[Staatsoper unter den Linden]] og [[Akademie für alte Musik ]] er Berlin et arnested for unge kreative kunstnere, såvel innen musikk som billedkunst, teater og film. En av verdens viktigste filmfestivaler finner årlig sted i Berlin.

